Når man blir litt for ivrig med fotograferingen

De aller fleste av oss har vel en hobby eller aktivitet som vi virkelig trives med. For mange forgår denne aktiviteten utendørs.

For meg dreier denne aktiviteten seg om å fotografere. Både i arbeidssammenheng og på fritiden elsker jeg å ta bilder av stort og smått. Det å kunne fortelle historier og spesielt med bilder er noe jeg er veldig glad i. Ikke minst naturbilder kan jeg bruke mye tid på.

Men det er ikke tvil om at det krever en del utstyr når jeg er ute og fotograferer natur. Filtre, stativ, objektiver, fjernutløsere og you name it, krever sin plass og til det har jeg en stor bag, type stor. Og det er ikke tvil om at den veier litt også.

Så finner jeg den rette plassen da. Bagen settes på egnet sted, stativet blir satt opp og de første bildene blir festet til bildebrikken. Ganske fornøyd med utsnitt og motiv, men ikke helt. Prøve et annet filter og et litt viere objektiv. Og til slutt sitter det med tanke på lys lukkertider, filtre og det meste annet. Men så var det motivet da. Kanskje man heller skulle prøve hundre meter lenger bort.

Joda litt bedre.

Så ser man det fine motivet enda litt lenger bort, og så enda lenger bort. Også litt oppe i lia der. Man blir faktisk så ivrig at så vel tid som sted blir glemt. Og det er deilig synes jeg når hjernen kobler ut og bare nyter motiver og jakten på det gode bildet. Men så har det blitt såpass mørkt at det er på tide å skifte et filter.

Og det er selvfølgelig da man kommer på det, hver gang, at utstyrsbaggen står igjen der borte. Og der borte i denne sammenheng er som regel der man startet kveldens fotografering, og ganske langt unna.

Men hvor var nå det da, og har den fått stått i fred for langfingrede personer.

Som regel så er det vel ikke så vanskelig å finne tilbake til baggen, men litt trikky kan det vel være dersom mørket har lagt seg. Verre er det vel dersom noen har tatt den med seg. Nå skal jeg i ærlighetens navn aldri skjedd meg at noen har stjålet den, men tanken og redselen har vel grepet meg noen ganger.

Men nå er det løst. Med en liten GPS-tracker i baggen er det ikke noe problem å finne tilbake til den, ved hjelp av smart-telefonen min. Og skulle den være borte så tar det ikke mange sekundene å finne ut hvor den er.

Og selvfølgelig så er det jo ikke sikkert at noen har stjålet den. Det finnes jo masser av ærlige mennesker som faktisk kan ta den med seg for å finne eieren. Men like fullt så er sjansene betraktelig mye større for å få den tilbake etter at en GPS-tracker blir lagt i baggen før jeg drar hjemme fra.

Og jeg antar at problemet med gjenglemte bagger og sekker ikke er enestående for meg, men at det er mange med meg. Om det dreier seg om fotoveska, fiskeveska, jegersekken eller hva det måtte være av interesse du har som får deg til å glemme tid og sted.

Men hvor satte jeg baggen Foto: Per Sibe

Men hvor satte jeg baggen Foto: Per Sibe

Ingen kommentarer enda.

Legg igjen en kommentar