Bruk av blits

Vi har vel alle sett det. Feriebildene, tatt om kvelden, innendørs på restaurantene, hvor alle de avbildede personene ser ut som små djevler i mørket, der de poserer med gnistrende røde øyne. Forårsaket av en smule overdreven bruk av blits.

rode-oyne-blitsHeldigvis er det relativt enkelt å rette på disse røde øynene i ettertid, og mange av de aller enkleste bilderedigeringsprogrammene har en egen funksjon som svært enkelt selv fjerner det røde, og erstatter det med den mere korrekte sorte fargen som egentlig skal være der.

Ønsker man derimot å unngå disse røde øynene allerede under fotograferingstidspunktet, er det i de aller fleste tilfellene nå også mulig, i hvert fall hvis man har et relativt moderne kamera for hånden, eller man kjenner til noen enkle teknikker man kan benytte seg av.

Hovedårsaken til at man får røde øyne på bilder, er ofte fordi vinkelen mellom selve objektivet og blitsen er for liten, slik at lyset fra blitsen treffer netthinnen bak i øyet hvor det reflekteres, og oppfanges av objektivet på selve kameraet igjen. Øker man denne vinkelen bare en smule, unngås hele problemet med røde øyne på bilder, men på de fleste kompaktkameraer er dessverre ikke dette mulig. Da bør man enten slå av blitsen og kanskje heller bruke et stativ eller noe annet å hvile kameraet på, eller man kan skru på en pre-flash funksjon, hvis kameraet har dette. Denne funksjonen sender ut et lite lysglimt millisekunder før kameraet tar bildet, slik at iris rekker å trekke seg tilstrekkelig sammen til at pupillen blir betraktelig trangere, og vinkelen på lyset som reflekteres fra netthinnen blir snevret inn og i de fleste tilfeller er dette nok til å unngå røde øyne.

Har man derimot et systemkamera, eller speilrefleks som de også kalles, har man som regel også muligheten for å sette på en ekstern blits, noe som gjør at vinkelen mellom blitslyset og objektivet øker betraktelig, slik at netthinnen ikke belyses på samme måte, og man unngår dermed problematikken rundt røde øyne.

Når man har funnet ut av hvordan man unngår røde øyne, er det mange fordeler ved bruk av blits, bare man bruker den med omhu, og tenker litt igjennom hva det er man egentlig driver med. Å fotografere mennesker som poserer foran et vindue krever at man kanskje stiller seg litt på skrå i forhold til dette, ellers risikerer man at man får med refleksjoner av seg selv på bildet, noe som ikke er hverken pent, eller virker særlig profesjonelt gjort. Dessuten er det veldig i øyenfallende og skjemmende, og mangt et godt motiv har blitt ødelagt av denne lille tabben, som er så lett å unngå.

Bruker man systemkamera med ekstern blits kan denne som regel dreies, og da kan man snu den enten opp i taken, eller mot en vegg i nærheten, slik at det ikke kommer noen direkte refleksjoner i ruten på den måten. På samme måte kan man bruke blitsen i andre situasjoner også, for eksempel hvis man ønsker å ta bilde ev en gjenstand eller et menneske, som blir krafti belyst på den ene siden av en annen lyskilde enn blitsen.

Da kan man rette blitsen i den retningen man ønsker å konsentrere lyset, for på den måten å forsøke å utjevne skyggene som ellers ville kunne oppstå. Mange profesjonelle fotografer bruker også konsekvent blits ved nesten all form for fotografering, også utendørs i dagslys, for på den måten å lette opp eventuelle skyggefulle partier, og for å fremheve eventuelle detaljer som ellers ville ha forsvunnet i mørket. Selv om mange detaljer kan hentes frem igjen under redigering, kan man spare seg selv for utrolig mye ekstra arbeide, hvis man vet å bruke verktøyene sine riktig.

I fotostudioer brukes det i tillegg til kameraets egen blits også gjerne både to og tre andre blitser, simpelthen for å jevne ut alle ulikheter i bildet, samt for å få et så naturtro lys som mulig. Har man ikke økonomien til det, og så er det selvfølgelig svært upraktisk å drasse rundt på store studioblitser over alt man ferdes, kan man enten kjøpe seg en såkalt diffuser, som har som oppgave å myke opp blitslyset, slik at det får et jevnere skjær, og ikke belyser enkelte områder så mye at det står i fare for å bli utbrent. En diffuser kan man også enkelt lage selv, og mange eksperimenterer med forskjellige materialer, gjerne i forskjellige farger, da disse påfører blitsen helt spesielle egenskaper. Den mest tradisjonelle diffuseren er simpelthen noe så enkelt som en liten isboks, helst en én liters, som man bare skjærer hull til blitsen i, og vips, ferdig. Så kan man selvfølgelig lage mere forseggjorte løsninger med borrelås, slik at man enkelt kan skifte mellom flere typer, eller man kan sette på ekstra skjerming, hvis man ønsker den muligheten.

De aller fleste eksterne blitzene i dag har gjerne muligheten for både diffuser og ekstra skjerming, ja faktisk har mange blitser også dette innebygget i en eller annen form.

Ikke alle kompaktkameraer har muligheten for å montere ekstern blits, og da er man nødt til å bare bruke det man har. Riktignok finnes det blitser som ikke krever montering i såkalt blitssko (monteringspunkt som sitter ovenpå kameraet), og disse blitsene fungerer på den måten at de lar seg trigge av kameraets innebygde blits, hvilket i utgangspunktet fungerer greit nok, med mindre det er flere i rommet som også fotograferer. Da vil disse blitsene også reagere på dette, og gå av i tide og utide. Hvilket ikke alltid er like morsomt. Dessuten krever de enten at man holder dem selv så de lyser mot det man har tenkt seg å fotografere, eller man må få noen til å hjelpe seg. Det finnes også spesielle braketter man kan bruke, men det har en tendens til å bli klomsete løsninger som er mer til bryderi enn hjelp.

Og avslutningsvis når det gjelder bruk av blits, både eksterne og interne, husk ekstra batterier. Ingenting suger strøm som heftig blitsbruk, og det er skikkelig surt å løpe tørr for strøm, allerede før festlighetene begynner for alvor.

Det er stengt for kommentarer.