Et bilde blir til – Høsten er en fin tid for fotografering i mørket

Natt over Oskarsborg (Foto: Per Sibe)

Natt over Oskarsborg (Foto: Per Sibe)

Jeg er ikke så glad i den mørke årstiden. Må innrømme det.  Korte dager, glatte veier og mye klær er ikke nødvendigvis det jeg oppfatter som kos. Men det var verre før. Før, da jeg ikke hadde fotografering som en del av livet mitt.

For som fotograf forandrer mye seg. Også mulighetene i den mørke delen av året.  Senhøsten byr nemlig på mange muligheter for den som vil se det. Fargene, lyset, ja rett og slett hele skaperverket fremtrer annerledes.  Min oppgave er å forsøke å fange dette på en bildebrikke.

Her forrige dagen slo lysten ned i meg til å se hva jeg kunne fange. Nattfoto hadde jeg lyst til. Høsten er fin sånn. Man kan ta nattfoto ganske tidlig på kvelden og på den måten fortsatt ivareta skjønnhetssøvnen.

Ringte over til en kompis som har ytret flere ønsker om å være med når jeg skulle avgårde. Det passet veldig bra med tidspunktet jeg hadde prikka ut mente han.

Så da skulle det meste være klart for en kald kveld ved fjorden.

Vent litt forresten. Når man skal ut i mørket og kulde for å ta bilder med lange lukketider er det litt ekstra man bør tenke på under forberedelsene til turen.  Varme klær, kaffetermos, lommelykt og den slags, som hører friluftsliv i mørket til, husker man som regel. Så det skal jeg ikke gnåle om her. Men fotoutstyrsmessig er det ting som er lett å glemme i farta.

Ekstra batterier er fort gjort å glemme. Lange eksponeringer og kjølig vær gir ordet batteriforbruk en ny mening. Selv har jeg som regel et batterigrep som inneholder 2 stk. batterier påmontert kameraet. I tillegg har jeg et par ekstra, ny oppladede, batterier i veska. Er det veldig kaldt (midtvinters) legger jeg dem i en lomme som nyter godt av litt kroppsvarme. Veska holdt fint denne kvelden. En ekstra batterilader eller to setter også fart på ladningen når man har flere batterier som må lades på kort tid.

Fjernutløser må med. Flere minutters eksponering er trist å vente på.  Bare for så å oppdage at en rystelse i det du trykket ned utløseren på kameraet kvalifiserte bildet som mislykket.  En fjernutløser med timer  (klokke som du stiller inn tiden til ønsket eksponeringstid på) er helt topp, men du klarer deg lenge med en vanlig enkel fjernutløser.

Et stødig kamerastativ er også særs viktig. Når eksponeringen drar opp mot flere minutter vil den minste vibrasjon gjøre store utslag på det ferdige resultatet. Og det er ikke utslag til det positive kan jeg røpe. Røpe av erfaring.

Uansett. Kvelden kom og avgårde dro vi. Bilde av Oscarsborg fra Seiersten var målet. Et lite tips som vi brukte, er å ankomme utvalgt sted litt før mørket gjør det. På den måten kunne vi finne oss et brukbart sted, rigge opp og gjøre oss klare mens det enda var mulig å se noe.

Et annet poeng med litt tidlig oppmøte er at man kan få noen fantastiske bilder av solnedgangen og utnytte det som kalles den gyllne timen maksimalt. Det blir derimot en annen artikkel

Vi var i hvert fall på plass i tide og fikk tatt mange fine bilder før mørket la seg helt.  Og så var det klart for nattbildet.

Nattfotografering er ikke så vanskelig, spesielt ikke hvis man har forberedt seg og har med utstyret man trenger. Det å forklare det derimot krever litt mer tid, så en detaljert forklaring får jeg komme tilbake til senere.

Men som en oppsummering, og i grove trekk, dreier det seg om lang lukkertid (i dette tilfellet 31/2 minutt) lav ISO (100) og mye tålmodighet, mens man finner frem til de riktige innstillingene.  Kjente at neste gang skulle jeg huske lue også, mens jeg misunnelig så bort på lua som kompisen hadde trukket godt ned på eget hode.

Et bilde jeg kunne være fornøyd med ble det til slutt, og moro hadde det også vært. Det kunne vi enes om, kompisen og jeg,  mens vi tumlet oss gjennom mørket mot bilen.

Og resultatet av denne kveldens fotomoro ble sånn. Noe som ga inspirasjon til en ny tur selvfølgelig. Og det skulle ikke bli lenge til.

 

Ingen kommentarer enda.

Legg igjen en kommentar